Du er her

Reinkarnasjon

(Fra latin: å bli legemliggjort på nytt)

Tanken er at alt liv befinner seg i et uendelig kretsløp av fødsel, død og ny fødsel.
På samme måte tror hinduene at også hele universet reinkarneres over perioder på mange milliarder år.
Det er først og fremst hinduismen som er idéleverandør til reinkarnasjonstanken, som gjerne går sammen med tanken om karma.
Hinduismens eldste Veda-skrifter kjenner ikke til reinkarnasjonstanken.  Den dukker første gang opp i Upanishadene , og er ikke endelig akseptert før på 300-tallet f.Kr.  Siden har den gjennomsyret hinduismen på alle nivåer.  Et karakteristisk uttrykk finner man i Bhagavadgita: "Liksom en mann legger av seg sine gamle klær, og tar nye på, slik avlegger sjelen sine gamle legemer og forener seg med de nye."
Buddhismen lærer også reinkarnasjon (transmigrasjon), men knytter det ikke til tanken om en evig uforanderlig sjelssubstans som i hinduismen.
I Vesten finner vi en tydelig reinkarnasjonstanke allerede hos de gamle grekere.  Gjennom hele Vestens historie finner vi filosofiske og religiøse strømninger som hevder denne lære.  I middelalderen finner vi den for eksempel hos katharene og tempelherrene, og i moderne tid er det ikke minst teosofien og antroposofien som har fremmet reinkarnasjonstanken.
Når vi finner igjen tanker om reinkarnasjon i nåtidens nyreligiøsitet, er denne gjerne sterkt preget av teosofien.  Mens den hinduiske tankegangen gjennomgående ser på livets og dødens kretsløp som en plage, der man i og for seg i det neste liv kan bli født som et dyr, er teosofiens oppfatning av reinkarnasjon preget av utviklingsoptimisme.  Det neste liv vil bli bedre enn dette, eller man vil i det minste kunne bli i stand til å utføre ting som man ikke rakk i sitt forrige liv.  Man er underveis mot guddommeliggjøring av sitt høyere Jeg.  Utvilsomt er denne versjonen av reinkarnasjonslæren påvirket av Darwins utviklingslære.
Det har fra enkelte nyreligiøse kretser blitt hevdet at også Bibelen lærer reinkarnasjon.  Man nevner gjerne Jesu samtale med Nikodemus i Joh 3 om å "bli født på ny", spørsmålet om det er Elia som er vendt tilbake i Døperen Johannes' skikkelse (Matt Il), uttrykket "livets hjul" i Jak 3,6, og for så vidt også de innledende spørsmål i Joh 9 angående den blindfødte.
Alle disse henvisninger og forsøk på å lese reinkarnasjon inn i dem, bygger imidlertid på misforståelser.  Det nye testamente har alltid hevdet en oppstandelsestro som ikke kan forenes med reinkarnasjonstanken.
Av de oldkirkelige forfattere og teologer er det i første rekke Origenes som har blitt anklaget for å hevde reinkarnasjon, noe som Origenes selv benektet.  Under enhver omstendighet ble hans tanker om sjelens preeksistens fordømt på kirkemøtet i Konstantinopel i 553.

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer