Du er her

Okkultisme

(Latin: "occultus" - skjult)

Læren om "det skjulte", "det ukjente".  Tanken er at verden inneholder mer enn det materialistiske, at den empiriske, sansbare del av virkeligheten bare er en del av den totale virkelighet.  Den usynlige del av virkeligheten, den som ligger i "en annen dimensjon", kan ifølge okkultisten bare forstås via bestemte teknikker, via hallusinogener eller andre "bevissthetsutvidende" midler etc. På denne måten dekker okkultismen et vidt spektrum av områder som tradisjonelt er gitt andre navn, som spiritisme, teosofi, antroposofi, hinduisk mystikk etc. 

Historikk

Interessen for okkultisme har gått i bølger gjennom historien.  Den oppstår gjerne som en motreaksjon til materialismen, idet mennesket til enhver tid synes å innse at det har behov for mer enn ting, et behov for å trenge bakenfor det umiddelbart sansbare.

Oldtiden

Karl Milton Hartveit har i sin bok Den okkulte løsning hevdet fire forløpere for den vestlige okkultisme, nemlig tre greske og en hebraisk:

1  Den pythagoreisk-platoniske idéstrøm
2  Den hermetiske magi
3  Gnostisismen
4  Jødisk kabbalisme

Hartveit hevder at disse forløperne har flere fellestrekk:

1    Mennesket er delt mellom ånd, sjel og kropp.  Målet er å vekke "den sovende ånd" så man kan bli "seende".
2     Denne prosessen er lang og vanskelig.
3     Det stilles store moralske krav til den enkelte.
4     Alle fire retninger har en struktur som er inndelt i grader.

I den senere okkulte utviklingen vil man ofte finne gjenklangen fra disse bevegelsene i oldtiden. 

Middelalder og renessanse

Fra middelalderen er det mest sentralt å nevne katharene, en bevegelse som senere kom til å være opprinnelsen til ordet "kjetter", først og fremst som bakgrunn for den massive motstand bevegelsen møtte fra den katolske kirke.  Motstanden kulminerte i krigen mot katharfestningen Montsegur i 1244.  Katharene hevdet at de ved egen anstrengelse kunne frigjøre den guddommelige gnist som lå på dypet av deres indre.  Om man ikke maktet det i dette liv, kunne man gjøre det i det/de neste.  Vi møter altså også en form for reinkarnasjonstenkning.
Den mest fremstående okkulte personlighet fra denne tiden er italieneren Pico della Mirandola (1463-94).  Han hevdet magi som den mest fremstående av alle vitenskaper, og la på denne bakgrunn frem sine 900 okkulte teser, nesten som en slags okkult parallell til Luthers 95 teser noen år senere.
Pico della Mirandola hevdet at mennesket var en skjult gud.  Det gjelder bare å kjempe seg frem til erkjennelse av denne sin guddommelighet. 1 likhet med andre okkultister fra renessansen hadde han som mål å la den okkulte visdom gripe forvandlende inn i det praktiske liv.  Det sier seg selv at slike uttalelser skapte reaksjoner i samtiden.
Praha ble fremfor alt det europeiske senter for okkult virksomhet.  Dette kan nok i første rekke forklares på to måter:

1 Rudolf 2. ble i 1576 konge av Bøhmen.  Han var lidenskapelig opptatt av okkultisme.
2 Det ble erklært religionsfrihet i Bøhmen på denne tiden, et fenomen som slett ikke var så vanlig.  Resultatet ble at Praha ble en magnet for mennesker som var opptatt av okkultisme, og som her fant et sted hvor de kunne arbeide i fred.

Før man nærmer seg nyere tid, har flere okkulte bevegelser sett dagens lys i Europa.  Det er naturlig å nevne både rosenkreuzere og frimurere, bevegelser som den dag i dag har stor utbredelse i Europa.

Det 19. århundre

Denne tiden er først og fremst kjent for utviklingen av spiritismen og fremveksten av teosofien.
Spiritismen fikk en renessanse i 1848 hos familien Fox i staten New York, idet familien stadig ble plaget av bankelyder.  Lydene ble tolket som henvendelser fra ånder.  Fenomenet skapte en eksplosjonsartet interesse, også etter at det var avslørt som falskneri.  Startskuddet var gitt for en spiritismeinteresse som er levende den dag i dag.
Teosofien så dagens lys med Helena Blavatsky.  Både teosofi og Helena Blavatsky er skildret på annet sted.  Her skal bare nevnes to nye impulser i okkultismens historie som dette fenomen førte med seg:

1       Interessen for Østen.  Man hevder hinduisk reinkarnasjon kombinert med en darwinistisk utviklingslære, med det resultat at mennesket er underveis mot å utvikle sitt høyere jeg mot guddommelighet, selv om det kan ta mange liv.

2 Teorien om "mesterne".  Tanken var lansert tidligere, men det var Helena Blavatsky som satte fart i den. "Mesterne" er mennesker som har kommet så langt i urvikling at de har kunnet hoppe over mange reinkarnasjonen.  De er ikke lenger begrenset av tid og rom, og utgjør i dag en slags verdens indre regjering med hovedkvarter i Tibet.  De kalles gjerne Det store hvite brorskap.
 

Det 20. århundre

Århundret innledes først og fremst med antroposofien og Rudolf Steiner.  Han hoppet av teosofien pga.  Krishnamurti-affæren, og var i det hele tatt mindre indisk orientert enn teosofien.  Blant annet kommer dette til uttrykk gjennom en større optimisme på vegne av det menneskelige jeg, og han er ikke så opptatt av å tone dette ned - slik teosofien synes å være gjennom sin hinduisk/buddhistiske påvirkning.
I det 20. århundre finner enkelte okkultister det formålstjenlig å bruke LSD for å skape seg direkte adgang til tilværelsens skjulte sider.  Psykiateren Stanislav Grof var en av de første som på mer vitenskapelig basis utforsket dette stoffets virkninger, mens andre ofret forsiktigheten på det okkulte eksperiments alter - som Aleister Crowley.
I de siste 20 år har okkultismen vært preget av at vi går inn i "Vannmannens tidsalder" - med en fornyet tro på astrologi, en gjenoppdagelse av østlig religiøsitet, og en forkynnelse av at mennesket innehar et uendelig potensial som det bare gjelder å ta i bruk.  Tiden kalles noe upresist "New Age".
Okkultisme har ikke bare blitt et fenomen for spesielt interesserte, men det synes som om store deler av folkereligiøsiteten bevisst eller ubevisst lar seg påvirke av dette tankegodset.
I denne tiden har nye okkulte retninger dukket opp til stadighet.  Det er tilstrekkelig å nevne Summit Lighthouse, Scientologi, satanisme, ulike sjamanistiske retninger etc.
Med alle forbehold kan vi si at denne tidsepoken handler om ateismen som det aldri ble noe av.
 

Sluttbemerkninger

Å gi en brukbar fremstilling av okkultisme er vanskelig. I denne sammenheng har vi valgt en historisk fremgangsmåte.  Vi vil ellers henvise til andre oppslagsord som redegjør for okkulte ord og uttrykk, eller tilgrensende ord og uttrykk.  Se Teosofi, Antroposofi, Gnostisisme, Spiritisme etc.

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer