Du er her

Videre med evangeliet. Festskrift til misjonslederen Egil Grandhagen.

Forfatter(e): 
Hans Aage Gravaas, Tom Erik Hamre, Erik Kjebekk og Arne Redse (red.)
Utgivelsesår: 
2012
ISBN: 
9788251929356

Anmeldt av Knud Jørgensen.

I 2010 sendte Egil Grandhagen meg sitt manus til boka Glimt fra Asias misjonshistorie: Fra begynnelsen og fram til ca. 1600. Jeg husker at tanken streifet meg: « Ja vel, dette er vel en vanlig misjonsentusiastisk lefse om misjon i fjerne strøk». I grunnen burde jeg ha vist bedre for jeg kjente jo fra før denne tidligere sprengningsoffiser i militæret og jeg viste hvor grundig og balansert han var midt i sitt brennende engasjement for misjon lokalt og globalt. Det varte da heller ikke mere enn noen få sider før jeg ble fanget av hans innsikt i et misjonshistorisk tema som få har skrevet om i en skandinavisk sammenheng. Vil man se et aldri så lite eksempel på samme grundighet og innsikt bør man lese Granshagens respons til et foredrag av Tormod Engelsviken i 2010: «Early Asian Mission to Asia» (i Engelsviken, Lundeby & Solheim (red.), The Church going glocal: Mission and Globalization (Oxford: Regnum Books International 2011). Festskriftet til hans 65 års fødselsdag speiler samme grundighet og innsikt. Og det avspeiler Grandhagens engasjement som misjonsleder, misjonslærer og misjonsforsker.

Portrettskissen tegnes av Hans Aage Gravaas, rektor på Fjellhaug Internasjonale Høgskole, hvor Grandhagen var lærer etter at han i 2001 sluttet som generalsekretær for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).  Her møter vi misjonsstrategen med amerikansk innflytelse fra kirkeveksttenkningen på School of World Mission ved Fuller Theological Seminary. Grandhagens fokus på unådde folkegrupper stammer fra hans interesse for Donald McGavran og Ralph Winter. Da vi 1994 skulle finne en som kunne skrive kapittelet om dette emne i Missiologi i dag var det derfor helt naturlig å spørre Grandhagen. Videre tar Gravaas oss med til Etiopia som etter at NLM-misjonærene måtte forlate Kina, ble det viktigste misjonsfeltet for organisasjonen. Og vi hører om møtet med Kina og nytt arbeid i Mongolia og om Grandhagen fokus på en «visjonsstyrt misjon» som hans etterfølgere, i følge Gravaas, har endret til en «rammestyrt misjon» (bla styrt av stram økonomi).

I de følgende kapitler får vi først en rekke hilsener til Grandhagen fra inn- og utland. Så følger artikler under overskriften «Misjonsperspektiver i bibelsk lys»; dernest behandles «Misjonsteologiske og misjonsstrategiske temaer» og til sist kommer en gruppe artikler under overskriften «Misjonshistorisk utsyn».  I den første delen har jeg især festet meg ved Mathias Nygaards vurdering av om Paulus tenker universalistisk i Romerbrevet 5,12-21 og 11,25-36, ved Sverre Bøes artikkel om «korsfestet med Kristus» i paulinsk teologi og Ivar Vegges behandling av spørsmålet om å spise og drikke nattverden på en uverdig måte. Vegge setter dette tema inn i en etiopisk ekklesiologisk kontekst og viser hvor ofte temaet både der og ellers er blitt mistolket.

Andre del (Misjonsteologiske og misjonsstrategiske temaer) omfatter bl.a. en utfordrende artikkel av danske Jens Bruun Kofoed om misjonal kirke i en etterkristen tid og en artikkel av Arne Redse som ser kritisk på erkjennelsesteoretiske innfallsvinkler på kontekstualisering. Arne Helge Teigen har en utfordrende artikkel om misjonens sosiale og diakonale ansvar, og forholdet mellom frelse og diakonia hvor han ser kritisk på såkalt holistisk misjon. Jeg hører til dem som har forfektet det holistiske, men må innrømme at Teigen har gode argumenter for en forståelse av frelse som noe der primært handler om å frelses fra Guds dom og Guds vrede.

I tredje del ble jeg (med min interesse for Kina) især fengslet av Erik Kjebekks skisse av den kinesiske predikanten Li Suen Dji som i en årrekke var en sentral person innen NLMs arbeid i Sentral-Kina. Også Arne Tolos artikkel om hvilke faktorer som har motivert sidamafolket til omvendelse kaster nytt lys på et viktig tema; Tolo våger her å snakke om hva mange av oss Etiopia-misjonærer sa i syttiårene, nemlig at det også var sosiale og politiske årsaker til vekkelsen i Etiopia. Bokens avsluttes dernest av en varm artikkel av Lars Gaute Jøssang om NLM-generalen Birger Breivik hvor han med rette understreker at Breivik ikke var en slags interimløsning mellom Tormod Vågen og Egil Grandhagen.

Festskrifter er ofte mer «fest» enn «skrift». Dette festskriftet er like solid som Grandhagen. Man kan være uenig med ham, med NLM og med bidragsyterne om mangt, men festskriftet hører til blant de absolutt leseverdige.

Bokmeldingen er publisert i Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap, vol 67, s 122-123.

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer