Du er her

Missional Kirke: En introduktion

Forfatter(e): 
Jeppe Bach Nikolajsen (red.)
Utgivelsesår: 
2012
ISBN: 
978-87-87737-69-2

Anmeldt av Knud Jørgensen

«Misjonal» er et relativt nytt ord som første gang ble brukt av Darrell Guder i boken Missional Church.  A Vision for the Sending of the Church in North America (Eerdmans: 1998). Som de fleste vet, handler det om hva kirken er – dens gener om man vil – i motsetning til misjonerende som handler om hva kirken gjør. Som en av de mange skribenter om temaet, Craig van Gelder, sier: «The church is; the church does what it is; the church organises what it does» (The Essence of the Church.  Baker Books. 2000). Litteraturen på norsk og dansk om misjonal kirketenkning har ikke vært omfattende. I bokform ble temaet første gang behandlet i en norsk bok i 2004 (Tormod Engelsviken & Kjell Olav Sannes (red.), Hva vil det si å være kirke? Kirkens vesen og oppdrag. Tapir akademisk forlag. 2004). Ellers handler det mest om en rekke artikler. Nå har så Jeppe Bach Nikolajsen samlet 11 artikler i en antologi om emnet; 10 har vært utgitt tidligere, og en del av materialet vil man også gjenkjenne fra Nikolajsens disputas på MF i 2010 (Redefining the Identity of the Church: A Constructive Study of the Post-Christendom Theologies of Leslie Newbigin and John Howard Yoder. MF Norwegian School of Theology.  2010). Nikolajsen er selv opphavsmann til fem av artiklene. I en innledning gjør han rede for tre teologiske forutsetninger som boken gir uttrykk for: (1) Det vestlige samfunn legemliggjør ikke lenger en kristen enhetskultur, men er pluralistisk og fler-religiøst; (2) denne situasjon gjør det mulig å erkjenne hva enhver kirke er kallet til, nemlig å proklamere Kristus som frelser og herre; (3) den nye situasjon gjør det videre mulig å besinne seg på ny på kirkens egenart. Nikolajsen gjør i neste kapittel rede for at den misjonale ekklesiologien har røtter i den økumeniske bevegelsen, i Leslie Newbigins tenkning og i det av Newbigin inspirerte nettverket Gospel and Culture. Især den nordamerikanske delen av Gospel and Culture er blitt viktig og toneangivende. To av kapitlene er forfattet av kanadieren Michael Goheen og behandler Leslie Newbigins misjonale ekklesiologi og den ekklesiologiske tenkning innen Gospel and Culture nettverket. Dernest henter Mogens Mogensen og biskop Karsten Nissen tenkningen hjem og beskriver hvordan den så langt har gitt seg uttrykk i Danmark. Nissens artikkel er interessant fordi det her er en av landets biskoper som taler klart om hvordan den konstantiske syntese av stat og kirke nedbrytes og hvorfor det derfor er bruk for reformer i retning av et kirkelig selvstyre. For Nissen er misjon en samlet betegnelse for kirkens vesen og målsetning. En slik teologi er ny innen en tradisjonell folkekirketenkning.

Et tredje dansk og luthersk perspektiv leverer soknepresten Asger Højlund i sitt bidrag om «Kirken som et konkret folk». Det konkrete kommer det uttrykk i nådemidlene og i en menighet som er et både synlig og hørbart fellesskap. Forestillingen om kirkens usynlighet handler mer om at den på samme tid er både konkret og synlig og dog skjult. Også Nikolajsen og Lasse Holmgaard Iversen tegner noen streker til en misjonal luthersk ekklesiologi og etterlyser et større systematisk arbeid med tanke på utviklingen av et luthersk misjonalt kirkesyn. I tillegg inneholder boken Nikolajsens oppgjør med og kritikk av Hans Raun Iversens (lektor ved det teologiske fakultet i København) ulike og noe motstridende meninger om kirken gjennom årene. Til sist i antologien møter vi Peri Rasolondraibe som gir et sør-perspektiv på misjonal tenkning; Rasolondraibe kommer fra Madagaskar hvor han i dag er en av kirkens ledere. Han beskriver en rekke paradigmeskift: Fra kirke uten misjon over misjon uten kirke og nå til kirke i misjon. For kirker i sør er uttrykket «misjonal» nyttig fordi det integrerer forståelsen av kirke og misjon.

Man kan undre seg over Nikolajsen utvalg av bidrag til antologien. For det første fyller hans egne bidrag lovlig meget og virker i blant både repeterende og doserende. For det andre kunne Hans Raun Iversen selv ha kommet til orde, i stedet for Nikolajsens kritikk av hans ekklesiologiske tankesprang. Videre kunne antologien ha inneholdt et kapittel av Darrell Guder. Han var en av foredragsholderne på en konferanse på Nyborg Strand for 3-4 år siden; et av hans foredrag fra den gang kunne vært tatt med ettersom Guder er en av nøkkelpersonene i den nordamerikanske delen av Gospel and Culture. For det tredje fyller Leslie Newbigin vel mye, både direkte og indirekte. Jeg kunne i stedet ha ønsket å høre noe mer om «mission-shaped church» innen den anglikanske kirken, f.eks. i form av en artikkel av biskop Graham Cray; eller foredraget av Michael Herbst fra Nyborg Strand konferansen i 2010 hvor Herbst satte den misjonale tenkningen inn i sin egen østtyske kontekst i Pommern. Videre har både Tormod Engelsviken og Birger Nygaard skrevet en del om misjonal kirke. Det ville i det hele tatt vært mye å velge imellom med tanke på å få et bredere innblikk i misjonal kirke. Når det er sagt, vil jeg likevel anbefale at boka blir lest både i Norge og Danmark.

 

Bokmeldingen er trykket i Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap, vol 67, s. 252-254.

 

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer